En sidespalte i Aftenposten

Nå er det ingen vei tilbake.
Aschehoug er gått ut med listen over høstens debutanter.
Blant de fire navnene lyset mitt og bokens tittel.
Anne Cecilie Remen: På direkten.
Jeg skvetter ved synet.

Det er sant. Jeg er på høstlisten.
Selv om boken har vært halve livet mitt i over tre år,er det noe urealistisk å se navnet mitt blant rekken av andre håpefulle forfatterspirer.
Alvoret synker inn fordi navnene står på trykk i en avis.
Aftenposten har en dobbelt side på høstens debutanter. Tre debutanter fra Juritzens forlag får fokus. Det lille Juritzens forlag har vist seg å ha teft for nye stemmer og utenlandske forfatternavn. En av fjorårets debutanter "Tysteren" er blant de mest solgte bøkene og har fått Bokhandlerprisen. Juritzen er blitt en kommersiell suksess.
Nå har forlaget solgt inn sin første story om bokhøsten til Aftenposten. Juritzen skal satse på debutanter og har ansatt en ung mann til å finne og utvikle de nye pennene. De tre lykkelige debutantene krysser et fotgjengerfelt på rekke og rad, slik Beatles i sin tid gjorde.
Det lyser suksess og forventninger av reportasjen.
Listen over alle bokhøstens debutanter finnes på samme dobbeltside. Mitt og andre ferske forfattere fra de store etablerte forlagene.

Det var VGs sjefredaktør Torry Pedersen som gjorde meg oppmerksom på oppslaget. Jeg traff ham på jobb.Han leser åpenbart morgenavisene bedre enn meg.
"Skal du komme med bok i høst," sa han.
"Ja," smilte jeg og ga ham en mikrofon. "Hvordan vet du det?"
Det var så uvirkelig å høre det. Høre det fra en som ikke hadde fått nyheten fra meg, men som faktisk hadde lest om boken min i avisen. Jeg tror jeg ble like glad som ekskollega Sonja Holterman og de to andre debutaantene i Juritzen for at noen hadde lest om lille meg og mitt gryende forfatterskap.
Etterhvert har mange fanget opp av jeg faktisk kommer med bok. Men frem til nå har det vært min skyld. Jeg har fortalt det til venner og kolleger og jeg har skrevet på denne bloggen. Mange leser den åpenbart. Nå er jeg oppe i 1370 sidenhenvisninger i løpet av noen uker.
Faren min hadde også lest Aftenposten og besøkte barna etter skolen. Med seg hadde han artikkelen og hadde skrevet NB ved siden av mitt navn.
Nå skal jeg klippe ut artikkelen. Den er som sagt bittliten og egentlig ikke noe å spare på.
Men for meg er det historisk.
Er jeg heldig får jeg et par notiser til. Et slikt oppslag som Juritzen skaffet sine, kan jeg bare drømme om.