- Et uventet besøk av en utenriksminister-sønn

To dager før de grusomme terrorhandlingene fikk vi besøk av en gutt vi ikke kjente på hytta. Guttungen i ti- elleve års-alderen kom sammen med venner som var invitert til lunsj hos oss.
Guttungen hoppet fra båten over på brygga, presenterte seg med fornavn, tok meg i hånden og var søt og liketil.
Han fortalte at han hadde hytte rett rundt odden. Først etter et par timer hørte jeg etternavnet hans. Noen hvisket at gutten var sønn av landets utenriksminister.
Da tenkte jeg: For et herlig land vi bor i! I hvilke andre land kommer sønnen til et regjeringsmedlem på uanmeldt besøk til en helt fremmed familie, uten at vi er sikkerhetsklarert, uten at det finnes noen livvakter i nærheten?

(ps:dette bildet er av mine barn)

Støre junior ble hos oss et par timer, spiste pølser, blåskjell og boller. Lekte med barna våre, løp opp og ned til sjøen, hilste på kattungene og spilte ball.

Gutten ble hentet av foreldrene sine og forsvant med et vink.

Det var en av disse deilige sommerdagene hvor alle barna løp bekymringsløst i solen, badet hele tiden og vi mammaer gikk barbeint i sommerkjoler og gledet oss over varmen.

Den eneste bekymringen som fantes akkurat da var om godværet skulle forsvinne til helgen.


To dager senere, da bomben smalt og alle barna ble drept på Utøya, husket jeg denne episoden og tenkte at et slikt besøk ville vi aldri oppleve igjen.
Norge ville bli et mer lukket, kaldt og redd samfunn, fryktet jeg.
Og de første timene etter terrorangrepet kunne det kanskje virke som om jeg ville få rett i mine bekymringer.

Vi fryktet alle at Norge ville bli et annerledes, mer lukket samfunn.
Men i stedet for å gjemme seg i sikre bunkere og hemmelige kontorer har både statsminister, ordførere, kongelige og utenriksminister vært ute blant folk. De har hilst på pårørende, på overlevende og med vanlige folk.
Mandag kveld så vi Stoltenberg på gaten i Oslo, i folkemengden, blant 250.000 mennesker i rosetog. Mens statsministeren ventet på kronprinsen ble han obervert snakkende med folk. Nær folket.
I Arendal gikk utenriksminster Jonas Gahr Støre først i fakkeltog, også han uten livvakter som forstyrrende element mellom seg og folk flest. De var der sikkert et sted, på avstand, men de ødela ikke for nærheten til sørlandsfolket.

Selv gikk vi i rosetog i nabobyen Tvedestrand.

Når jeg ser disse bildene av våre lands ledere i folkehavet og selv opplever den fantastiske stemningen av sitrende samhold, forstår jeg at Norge ikke vil bli et kaldere og mer fryktsomt samfunn etter 22.07.11.

Landet vårt er blitt det motsatte. Terroristen har åpnet øynene våre.
Landets ledere har geleidet oss ved bruk av kloke ord, ved å vise følelser og varme.
"Vi møter grusomheter med nærhet, sa landets kronprins mandag kveld.
"Vi må møte hver dag rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet som vi er så glad i. I kveld er gatene fylt av kjærlighet, fortsatte han.
De grusomme ugjerningene har fått oss igjen til å forstå hvor heldige vi er som lever i et åpent og varmt samfunn. Vi viser omsorg for hverandre. Rosetog er blitt et nytt begrep for samhold og felleskap.

Jeg tror resultatet av 22.07 blir at vi vil hegne om verdiene vi er vant til. Tror vi til og med kan bli et varmere og mer tolerant samfunn.
Det motsatte av hva terroristen ønsket.
Utenfor hytta til utenriksministeren her på Sørlandet er det fortsatt ikke tegn til livvakter. Kanskje finnes de skjult der et sted, men de synes ihvertfall ikke for oss andre hyttefolk.

Og jeg tror jammen at sjansen for å få et uventet besøk av utenriksministerens sønn fortsatt er mulig etter dette.
Kanskje kommer gutten neste sommer også.