Planen om bok nummer to

Siden påske har jeg gått på tur med bikkja og tenkt på bok nummer to. Jeg har sneket meg ut av huset og gått på tur helt alene, mens jeg har grublet på nye kriminalgåter. Alene i stillheten med labradoren Freia har tankene spilt vilt og fritt. På turene har jeg fantasert hvordan det går videre med hovedpersonen i boken min, Christina Fiori Mørk.
Jeg har gjort noen få notater underveis på iPhonen, har tenkt ut et nytt plott, og har utviklet et nytt persongalleri. Tilbake fra tur har jeg overført notatene til PCen.
I sommerferien fikk jeg opp til flere aha-opplevelser, både med hensyn til personer og til spesielle og spennende scener.
Nå er jeg snart klar for å sette meg ned å skrive en ny roman.
Forlaget mener jeg bør være godt i gang før debutboken min kommer.


Med blokk og blyant først

Problemet er en godt utviklet musearm. Så når jeg nå setter meg ned og skriver synopsys, gjør jeg også notater for hånd. Men jeg ser praktisk talt hele den nye boken for meg. Åpningsscenen har jeg, likeså tittel på boken, og Christina skal gå gjennom et svært vanskelig moralsk og personlig drama.
For Aschehoug vil at jeg skal utvikle Christina Fiori Mørk videre. Den tøffe og sårbare politikvinnen, med et litt turbulent kjærlighetsliv og med en vanskelig familiebakgrunn, tåler ihvertfall en eller to bøker til.
Forlaget liker også person numer to i boken "På direkten", journalist Petter Rollheim. Mulig Petter blir med videre i bok nummer to, men er ikke sikker.

Ut av Oslo

Alle sier at bok nummer to virkelig er testen på om du virkelig kan bli forfatter. En ting er å få til en bok, men har man fantasi og overskudd til en bok til?
Si det.
Jeg har i hvertfall en god porsjon fantasi, og har bestemt meg for å flytte handlingen ut av Oslo. Drama skal skje to helt forskjellige steder.
Mens jeg løper, eller går på tur med bikkja tenker jeg ut nye historier og nye scener. Da jeg tok årets første bad i påsken, fikk jeg ide til starten på neste bok.

Havet er viktig for Christina Fiori Mørk. Hun elsker og hun hater havet, men må likevel leve nær sjøen. Hver dag året rundt, står hun opp og hiver seg ut i vannet, også når gradestokken viser minus 15 grader. Slik kan det bli fæle scener av.
Slik kan man få vannskrekk av.