- Snart begynner alvoret

Denne helgen var jeg på et møte her på Sørlandet som ga meg utrolig mye inspirasjon til min neste bok. Jeg kan ennå ikke røpe hva det er, men jeg kan likevel avsløre at jeg er fascinert over å se hvilke konflikter som folk kan ha med hverandre, hvordan trivielle krangler gjennom generasjoner kan filleriste et kystsamfunn.
Jeg kan selvfølgelig ikke skrive den nye romanen herfra,fra vårt sommerparadis, men møtet og noen av personene er et godt utgangspunkt til å spinne videre på.
Grådighet, misunnelse, hat og kjærlighet, er ikke det noen av hovedingrediensene i livet og i mange bøker?
Nye varianter av velbrukte temaer, altså.
Akkurat nå er jeg i midt i mellomfasen. Jeg venter på at min debutromam "På direkten" skal komme ut, og jeg har ikke ro til å sette meg ned for å begynne å skrive ny roman. I mellomtiden ser jeg at noe av virkeligheten stemmer med boken min. Handlingen i boken er fra juletider 2011, hvor jeg beskriver hvordan Norge og verden er rammet av en ny finanskrise. De siste dagene har verdens børser rast nedover etter USAs gjeldsproblemer Det er litt creepy.

Skrivepause
Til forskjell fra de siste tre somrene, skriver jeg ikke halve dagen nå.
Familien min og barna mine er ihvertfall veldig glade for at jeg har skrivepause.
"Mamma. du kan ikke skrive en bok til, sier barna. "Nå skal vi gå på kino, dra på turer og ha det gøy, vi vil ikke se deg foran Pc-en mer."
Point taken.

De har rett. Jeg kan kanskje ikke begynne å skrive riktig ennå, ihvertfall ikke i samme tempo ved siden av full jobb. Noen notater har jeg gjort, og jeg vet hva plottet blir neste gang og jeg vet også at jeg vil bygge mye av historien rundt Christina Fiori Mørk og jeg tror at mye av handlingen vil foregå utenfor Oslo denne gangen.
Akkurat nå blir det mye fokus på boken som skal ut på markedet.

Og denne uken begynner hverdagen igjen for meg. Ferien er over og høsten står for døren. Ja, ikke bokstavlig talt,men bokhøsten nærmer seg. På torsdag skal jeg sammen med resten av høstens debutanter møte en Dagblad-journalist på Operataket og uken etter har Aftenposten tinget på det samme. Regner ikke med at min del av rampelyset blir påtrengende stor. Det er nok av andre nye, stemmer som kommer til høsten.
Likevel kribler det. Alt er litt skummelt akkurat nå.

Uvant å være intervjuobjekt
I løpet av sommerferien har jeg fått prøve meg som intervjuobjekt to ganger. Først i Tvedestrandsposten og så i Asker & Bærums Budstikke. Har kommet greit ut av det, håper jeg, men det er uvant å være på den andre siden av bordet. Begge gangene spådde jeg hva reporteren kom til å fokusere på i artiklene, og begge gangene fikk jeg rett.
Fremover er kunsten å fortelle journalister litt om handlingen i romanen min, men ikke for mye. Dessuten må jeg porsjonere ut poenger. Alt må jo ikke bli brukt opp ved første korsvei.
Jeg er jo journalist, tross alt. Jeg vet hva vi vil ha.
Og i morgen skal jeg til NRKs distriktskontor i Kristiansand for å holde foredrag. Det er en myk start for alvoret starter i høst.