lørdag 31. desember 2011

Et godt nytt år - og noen flere skriveråd.



Årets siste vinterbad er gjennomført med badeenglene.
I dag var det minus fem i luften og 4 grader i vannet. Med ullsokker på bena, noen med luer på hodet, og ymse badedrakter gikk vi forsiktig ut i det grøssende kalde vannet.
Jeg hadde pakket meg litt mer inn enn de andre. Må ikke bli syk nå, må ikke få infeksjon i operasjonssåret.
Svabergene er glatte av is.
Ishinnen har lagt seg i bukten ute ved vårt nye badested. Det er vakrere her og færre tilskuerer enn det var på Kalvøya.

Badingen gir meg energi, og er dessuten med på å¨sette meg i skrivemodus.
For foruten å isbade og trene meg opp etter operasjonen, bruker jeg tiden nå på bok 2.







På den nye historien om Christina Fiori Mørk. Lesere av På direkten vil forstå at jeg måtte skrive en ny bok om henne.
Jeg har med meg flere fra persongalleriet fra første bok, både Olav Dynje, Petter Rollheim og Runa Jæger er med, om enn på en annen måte.Men ellers er mye nytt, og en god del av handlingen vil foregå utenfor Oslo, og noe også utenfor landets grenser.

Mange spør meg, når kommer oppfølgeren? Folk som har likt å lese om den røffe, tøffe og sårbare Christina Fiori Mørk. Jeg håper oppfølgeren blir lett å skrive, og at den vil komme våren 2013.

En av badeenglene spurte i dag hvor jeg får inspirasjon fra og om jeg har hele historien klart for meg når jeg starter å skrive.
Nei, skrivingen blir til underveis, historien blir til av at fantasien får flukt mens jeg skriver.




Sannheten er at det ikke finnes noe som heter at inspirasjonen kommer flytende. Du må jobbe for det. Det må ihvertfall jeg. Bruke sanser, bruke fantasti, leve meg inn i historien.
Isbadingen hjelper meg. Der ute i det kalde vannet kjenner jeg på hvordan Christina har det hver morgen, hvordan kulden kryper inn i kroppen, inn i beina, hvordan kulden sitter i føttene og rompa langt utover dagen. Hvordan isbadingen gir energi,og hvor sterk fysisk opplevelse det er å svømme i det is-iskalde vannet.

Jeg startet såvidt på historien før debutboken På direkten var ute. Men så vet dere jo hva som skjedde.
Kreften kom, jeg ble for ukonsentrert til å skrive. I stedet har jeg gjort notater, snust inn inntrykk og følelser fra det virkelige liv.
Det å ha fått kreft, det å se døden i hvitøyet har gjort noe med meg. Jeg lever enda mer intenst og er enda mer tilstede i livet enn noen gang. Er glad, er nesten forelsket i selve livet, er redd, ser for meg livet fremover og vet ikke hvordan det blir.
Og så lurer jeg på hva kreften gjør med skrivingen? Får jeg større respekt for døden? Greier jeg å ta liv i den neste boken min?
Ja, da, men det blir kanskje mer psykologisk krim. Kanskje.
Siden jeg begynte på bok 2 før kreften kom, og hadde allerede tatt livet av en,- for at Christina skulle få et mysterium å rulle opp. Så, ja det blir en ny krim. Jeg har arbeidstitttelen klar, men den røper jeg ikke ennå.
Men det blir helt sikkert flere isbadescener i boken!





I det siste er jeg blitt godt hjulpet av kontakt med andre flittige forfattere, som jeg ser jobber struktert og bestemt med sine prosjekter. Når de jobber intenst, må jeg også gjøre det.
"Det er viktig at det ikke går for lang tid mellom hver bok," sa en forfatterkollega til meg nylig. "Ihvertfall er det viktig for oss krimforfattere at vi jevnlig kommer ut med bok;" fortsatte han.
jeg vet ikke om det blir lettere å skrive bok 2, men jeg tror det vil gå raskere. Jeg har jo lært noen knep. Jeg vil nok ikke gjøre de samme begynner-feilene. Jeg vil jobbe mer etter en plan. Vite at alt jeg skriver i en krim, egentlig har en mening for plottet.

"Hvordan kom du i gang med å skrive den første boken," spurte en NRK-kollega forleden.
"Jeg fikk en ide, og satte i gang, svarte jeg." Jeg visste hvordan boken skulle starte og hvordan den skulle slutte."



Det er slik det var. Jeg fikk en ide, basert på egne erfaringer gjennom journalistjobben.
Den nær- døden opplevelsen jeg har fått noen ganger når jeg har sittet som kommentator og ekspert i Dagsrevystudio, inspirerte meg til starten av boken. Hva hadde skjedd dersom jeg ikke fikk frem et ord, dersom jeg besvimte av skrekk under sending? tenkte jeg en dag da jeg gikk gjennom regien.
Da jeg kom opp til desken i Dagsrevyen den kvelden, hadde jeg bestemt meg. Dette må det bli bok av!


Så foredlet jeg ideen. Forstørret den og satte meg ned ved PCen.
En programleder måtte dø under sending. Hun måtte bli drept uten at sendingen ble brutt!

Jeg skrev lenge slik,etter innfallsmetoden. Lot personene og scenene leve.
Jeg vet at andre mye mer erfarne forfattere gjør det annerledes. Mange lager et nøye og detaljert synopsys før de starter. Disse forfatterne har altså hele handlingen til romanen klar før de begynner på skrivejobben.
Jeg gjorde det omvendt. Da jeg hadde skrevet historien, gikk jeg gjennom hele manus.Da lagde jeg min form for synopsys. Etterpå endret jeg rekkefølge på kapitler og stokket om.
Deretter gjorde jeg følgende.

Sceneoversikt
Jeg lagde en scene og kapitteloversikt. Her tegnet jeg opp hver enkelt scene. Nedtegnet hvor vi var, hvilke personer som var med, hvem som hadde synsvinkelen, det vesentligste som kom frem i scenene og noterte i egen kolonne hva som måtte følges opp. Så begynte jeg å flytte og stryke scener.
Dette skjema har siden blitt et viktig arbeidsvertøy for meg.
Jeg kaller det sceneoversikt.
I samme dokument noterer jeg inn nye ideer og løse tråder som dukker opp.

Notatboken min
Til uvurderlig hjelp er også den sorte moleskinboken min. Den har jeg med meg over alt. Der noterer jeg gode formuleringer, ideer, noe folk sier eller gjør som er enten dagligdags eller oppsiktsvekkende eller noe jeg leser i avisen eller på nettet. Totalt har jeg syv slike bøker. Den eldste er åtte år gammel.Så lenge har jeg tenkt på å skrive bok. De første tankene om dette skrev jeg en høstferie på stranden i Les Issambres på Côte D`Azur. Den gangen var jeg økonomiredaktør i NRK og hadde ikke et ledig sekund. Bokideen lå og murret i mange år.

Vit hvor du vil
Skulle jeg gjort ting om igjen, skulle jeg ha vært mindre utålmodig fra start. Lagt en plan før jeg begynte å skrive. Tror jeg hadde brukt mindre tid da. For jeg har strøket mye på min vei mot bokutgivelse. På den neste boken har jeg tenkt mer og planlagt litt mer av plottet og historien før jeg begynte selve skriveprosessen.
Hver dag i hele høst har jeg tenkt og jobbet med den nye boken, selv om jeg ikke har skrevet så mye.

Mine beste skriveråd er derfor:

- Skap hovedplottet først.
- Lag en plan som trekker opp hovedhandlingen.
- Tenk så ut sidesporene som er relevante for å skape fremdrift og spenning.
- Utvikle en biografi for alle viktige personer i boken. Det gjør det lettere for deg å leve deg inn i personene og gir et puff til fantasien. Det gir deg også bedre mulighet tiø å la personen gå gjennom en utvikling i løpet av handlingen.
- Bestem deg for hvem som skal ha synsvinkelen hvor. Hvem du ser historien gjennom er avgjørende. Jeg hadde først seks eller syv synsvinkler. Nå har jeg kuttet det ned til tre. Og jeg blander ikke flere synsvinkler i en scene.
- Kill your darlings. Jeg har hatt scener, avsnitt og formuleringer jeg har vært så fornøyd med. Kanskje jeg til og med har jobbet mye med akkurat dette. Men ser du selv ,eller en annen leser du bruker som konsulent, at den ikke, funker, STRYK!!!
- Legg gjerne det du stryker inn i et nytt dokument. Restbok kalte jeg mitt. Kanskje "darlingsene" kommer til nytte senere, eller i en annen bok.
-- Skaff deg en eller to gode lesere, folk du stoler på, venner som leser og som kan gi deg innspill underveis. Jeg hadde et par slike gode venninner, de var kjempenyttige.
- Skriv om det du kan best. Bruk deg selv og dine erfaringer. Driver du med kampsport, la en av personene drive med det, er du best kjent på vestkanten ( jada... er det) la minst en av personene bo der osv. Jeg bruker som dere skjønner mye av egne erfaringer i boken, isbading er en ting, men like mye medieverden, finansfolk, Frankrike og Korsika.
- Gjør god research på miljøer og ting du ikke kan. Troverdighet er viktig, Ikke vær redd for å ringe til folk du ikke kjenner, De fleste synes det er gøy å hjelpe en forfatterspire
Men gjør reserchen underveis mens du skriver, når du ser hva du trenger. Ikke start med å researche deg i hjel før du begynner å skrive.
Jeg tilbragte dager på Rettsmedisinsk institutt for å forstå en rettsmedisiners arbeid og for å kjenne de forferdelige luktene av død og forråtnelse. På samme vis tilbragte jeg tid hos Oslo Politihus, intervjuet politifolk for bedre å skildre Christinas arbeidsplass og rutiner, for å se kantinen, være på treningstudio i huset og på jentedoen.
- Ikke lever fra deg manus til forlag før du er helt fornøyd. Det er tøft å få et nei fra forlag.

Tips på veien
Forleden fant jeg en nyttig blogg for forfatterspirer. Lenke følger her:

http://www.guardian.co.uk/books/2010/feb/20/ten-rules-for-writing-fiction-part-one

Det finnes også en haug med bokblogger,med kritikker og omtale av bøker. Les dem og les omtaler av bøker i avisene. Det handler om å bli bevisst.

Lær av andre-
Vi som skal skrive bok for første gang, ønsker å finne vår egen skrivestil. Men vi trenger ikke finne opp alt kruttet selv! Det er greit å bli oppmerksom på de verste fallgruvene.
Derfor: Skal du skrive bok,kjøp deg eller lån noen håndbøker først. Jeg har hatt stor glede av flere. Her følger navnet på noen.
- Plot & structure - James Bell
- How to write a damn good novel - James Frey
- Att skriva børjar hâr - Maria Kuchen.
- Skriv på - Elisabeth George
- Skriveboka- Merete Morken Andersen
I disse bøkene får du mange gode tips om fortellerperspektiv, hvordan utvikle plot,spenning, utvikle karakterer og så videre og så videre.

Dessuten har Langeland og NRKs Brenner kommet med skrivebøker i høst, men disse har jeg ikke lest ennå.

Det finnes også skrivekurs som Norsk forfattersentrum arrangerer og flere forfattere har egne kurs. Verdt å få med seg, hvis du trenger starthjelp.

Les til øynene blir tørre, hver dag!
Men aller viktigst; les mye.




Bli bevisst hva som funker og ikke funker. og utvikle din stil.
Jeg leser hver dag. Selv om jeg har skrevet en kriminalroman, leser jeg helst mye annet. I det siste har jeg lest Siri Hustvedt siste bøker, dikt og Ernest Hemningway.
Men jeg innrømmer gjerne at jeg har pløyet meg gjennom mye kriminal tidligere. Mye bra, og noe ikke like velskrevet.
Det aller viktigste rådet er likevel; skriv hver dag, selv om det er kjedelig, selv om du er uinspirert, selv om du nesten ikke har tid.Øving gjør mester.
Den store inspirasjonen kommer ikke til deg. Du må jobbe for den!

Vær realistisk. Det tar tid å skrive bok. Sabla mye tid. Du må være villig til å ofre mye for å få det til. Men setter du deg et mål, får du det til en dag. Du må være forberedt på nedturer, og kanskje nei fra flere forlag, men gi deg ikke. Vet du at du har en god historie på PC-en, lykkes du en dag.
Kanskje du skal bruke 2012 til å skrive den boken som lurer i magen din?
Det skal jeg.
Godt nytt år, nytt skriveår!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar