onsdag 7. desember 2011

- Med snøen kom gode nyheter!


"Foto: Ida Zachariassen Sagberg"



I morges våknet jeg opp til en hvit vakker verden. Solen glitret på det hvite snøteppet i hagen.
Det er snart en uke siden operasjonen. Jeg er sykmeldt, har tid til lang dusj, rolige frokoster med barna, kos med katten og tur med bikkja før dagen egentlig starter.



Selv om jeg er sykmeldt jobber jeg. Litt. Både med jobben og med boken min.
Men før dagen egentlig kom i gang i dag, fikk jeg veldig gode nyheter om kreften.
Jeg ble glad, men holder igjen, fordi jeg vet at alle prøver ennå ikke er ferdige.
Og selv om dagen startet bra, kjente jeg meg faktisk litt sliten. Ørlite altså. Må innrømme det. Gårsdagen var hektisk. Jeg hadde pakket for mye inn i dagen. Hadde ikke en halvtime på rumpa for meg selv, slik jeg bør nå som syk.
Først et par timer jobb, siden besøk av en avis som ville intervjue meg om boken min, om livet mitt og den begivenhetsrike høsten med opp og nedtur. Jeg har alltid sagt at det er sunt for oss journalister å bli intervjuet av kolleger, kjenne på makten som vedkommende på den andre siden av bordet besitter. Til daglig tenker vi ikke over dette.
Avisen skulle egentlig lage noe på meg og bruk av sosiale medier som fersk forfatter. Forlaget formidlet kontakten om dette.Men plutselig ble historien litt mer enn min bruk av blogg, Facebook og Twitter.
Mer om dette senere. Tror ikke journalisten vil at jeg røper mer her.

Gårsdagens tredje prosjekt var et bokarrangement.




Dette førte meg ut på hjul med forfatter og operasanger Øystein Wiik. Vi kjente hverandre ikke, men var begge invitert til Gravdahl bokhandel på Hamar. På forhånd var jeg litt spent på hvordan det ville bli å reise flere timer i bil med en ukjent slik rett etter operasjonen.  Til og med en kjent ukjent.  Jeg var fremdeles litt satt ut, i min egen verden, og med smerter.
Men det var ikke noe problem. Vi hadde mer enn forfatterskap og bøker å snakke om.
På Hamar var det ikke stappfullt hos den koselige bokhandleren, men det kom mange nok for meg. Til og med gamle kjente hadde funnet veien til Hamar.
Til bok-kveld.


Publikum lyttet en halvtime til mine fortellinger om boken min og opplesning av et par scener, før scenen ble overtatt av entertaineren Øystein Wiik. Glad jeg var først ut. Han har gjort bokprat til et show. Med levende opplesning, fortellinger til musikk og ikke minst med fantastiske sanger tilpasset bokens tema eller forførende, farlige kvinner. Jeg ble skikkelig imponert. Og litt inspirert.

Er litt lei meg fordi jeg glemte å ta bilder igår. Ja, jeg tok video av Wiiks vakre sang, men ikke noe av meg, eller av oss to sammen. Men bare av Wiik med min nyinnkjøpte Roll-up.







Som den journalist jeg er, prøver jeg å dokumentere jobbingen med boken min. Det har dere sikkert merket. Bildet først i denne bloggen er fra Litteraturhuset i forrige uke, tatt kvelden før jeg ble kreftoperert, av forfatterkollega Ida Zachariassen Sagberg. Men i går kveld tok jeg opp noen videoklipp av Wiik som jeg la ut på Facebook.

Jeg får ikke til å legge inn video i bloggen, må lære meg det, ellers skulle dere fått høre vakker musikk!  (Har etterpå lært at jeg må legge video ut på YouTube for at jeg skal kunne få det lagt inn i bloggen) Det var en lærerik kveld for meg, og jeg tenker at som forfatter må bli flinkere til å selge meg selv, jeg må bli en merkevare. Jeg synger som en kråke, jeg kan ikke trylle, er heller ingen danseløvinne lenger, jeg kan slå hjul, stå på hodet, gå ned i spagaten på gode dager og isbader, men noe av dette egner seg vel ikke akkurat til å illustrere og fargelegge fortellingen om roman og veien frem til et bokprosjekt.
Kanskje jeg får bruke tiden som kreftpasient til å finne et talent, noe jeg kan spille på som forfatter fremover.

Så var det den gode nyheten jeg fikk i dag. Har spart den til sist. Som en dårlig journalist som tar poengene på slutten av reportasjen, eller som endrer fokus underveis. Men som forfatter bruker jeg andre teknikker for å holde leseren fast. Kanskje dere har hanglet dere gjennom?
Jo, jeg fikk nyheten om at jeg ikke har spredning!!! Legene sier det ikke er spor etter kreften i lymfeknutene. Det er ikke til å tro at jeg har vært så heldig...siden kreftsvulsten har vokst en tid.
Fortsatt er det en usikkerhet om jeg må ha et inngrep til før jul.Om kreftsvulsten de fjernet har utleggere. Det finner patologene og ekspertene ut i løpet av noen dager. Men det betyr i så fall at en eventuell utbredelse av kreften bare er lokal. Operasjonssalen er fortsatt reservert for meg den 16. desember. Og jeg må fortsatt leve litt på tå hev.
Likevel tenker jeg at livet byr på deilige overraskelser. På myk, puddersnø. På gode følelser. I dag er jeg lykkelig og litt sliten.

9 kommentarer:

  1. Så fint å høre at du ikke har spredning:)) Lykke til videre med skrivingen.. Gleder meg til neste kapittel om Christina. Hilsen Oddveig,-

    SvarSlett
  2. Unni Strand-Hansentorsdag, 08 desember, 2011

    Dette var gode nyheter. Og takk for din fine beretning om besøket på Hamar. Tror ikke det er nødvendig verken å bli god til å synge, danse eller noe annet, husk at du er god som du er. Snart skal jeg lese boken din - sparer litt på den til late juledager.
    Ønsker deg og dine alt god i tiden framover og jeg er omtrent 100% sikker på at det kommer til å gå bra med deg. Kanskje noen andre kan få operasjonsbordet den 16. Vi satser på det.

    God jul til deg.
    Hilsen Unni Strand-Hansen

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelige hilsner. Jeg krysser armer og ben og resten av kroppen og håper jeg har vært heldig. I mellomtiden kvinner jeg meg opp til helvetes måneder med cellegift. Parykkliv neste!

    SvarSlett
  4. En gledelig førjulsgave!
    Så glad for din skyld. Dette skal gå bra, jeg vet:)Ha det fint, og ta vare på deg selv.

    Vakkert med puddersnø:)

    SvarSlett
  5. Takk for vakker hilsen fra anonym!

    SvarSlett
  6. Takk. Jeg var til min siste kontroll på radiumshospitalet igår. Alt bra! :-)))

    SvarSlett
  7. Ble nesten betatt jeg... av deg, du skriver så nydelig
    Hilsen en hemmelig beundrer

    SvarSlett
  8. Takk, for hyggelig hilsen, så den først nå, anonym beundrer. Slike som deg er gode å ha : )

    SvarSlett