tirsdag 24. januar 2012

- Slik er jeg akkurat nå




En uke og en dag etter cellegiftstart.

Status er ganske bra. Ikke mer kvalm. Føler meg nesten som meg selv.

Minus tre kilo og 20-25 centimeter hår kortere eller mer.
Slik ser jeg ut med min nye frisyre. Flere har mast om at jeg skulle legge ut bilder med nytt hår.
Jeg har drøyet. Synes ikke det er noe stas.



Så mye av min identitet ligger i å ha langt hår. Langt rufsete som jeg varierer i forskjellige frisyrer.

Nå er det én eneste look.


Frisøren min klippet det kort overalt. Slik oppleves det kommende håravfallet minst mulig dramatisk.
Forrige fredag flettet frisør Camilla håret mitt først, siden klippet hun fletten rett av.
Så klippet hun det i en frisyre.
Jeg fikk overtalt henne til å beholde mest mulig lugg.

Uansett er frisyren en mellomstasjon. Snart er håret borte.
Og uansett er håret en detalj. Det er kampen mot kreften som gjelder.
Kampen for å få livet mitt tilbake.

Det er ikke akkurat skjønnshetskur jeg går gjennom. Det synes godt på ansiktet at jeg er gjennom en voldsom kur. Det er kortison i en av de kvalmetablettene som trolig gjør det.
Samme pille som gir meg hodepine.
Sykehuset har lovet meg ny type tabletter til neste kur.

Jeg sover masse. Minst 12 timer hver dag. Det er mye for en som til vanlig bare trenger 5-6 timer.

Spiser nesten bare frukt og grønnsaker, musli og surmelk. Og masse nøtter.

Til frokost flere boller med dette:




Så drikker jeg bøttevis med vann.




Verken kaffe eller vin smaker akkurat nå.
Unntaket er hvitvin som ikke er for tørr ( vanligvis liker jeg tørre best).

I forrige uke greide jeg ikke lukten av stekt mat. Når barna stekte vafler eller lagde seg ostesmørbrød etter skolen, vrengte det seg i magen min.
Nå tåler jeg det. Men jeg har fortsatt ikke så veldig lyst på varm mat.
Det er cellegiften som får all mat til å smake rart. Surt.

Faktisk anbefaler legene at du holder deg unna favorittmaten akkurat nå. Fordi kreftpasienter ofte ikke orker smaken eller lukten av yndlingsmat og drikke etter cellegiftkuren.
Men jeg tror neppe at jeg noensinne mister lyst på frukt og grønt.

Jeg holder meg unna sukker og godteri, som jeg vanligvis spiser hver dag. Likeså potetgull og annen usunn mat. Tenker at jeg skal gjøre alt for at kroppen skal bli sterkest mulig.


Jeg har spist sushi til middag flere dager. Men da jeg snakket med sykehuset i går, sa de at det er en av rettene de fraråder. Sushi og rakfisk. På grunn av fare for bakterier i maten.


Nå er jeg på vei inn i perioden med hvor mye er skummelt. Mitt immunforsvar er på vei ned i null. Fra den 9- 12.dagen er du som kreftpasient veldig utsatt for smitte.
Fra og med i morgen til lørdag må jeg være spesielt bevisst.

Jrg må holde meg unna folk som kan være syke, eller har syke barn hjemme, store forsamlinger etc.
Hvis jeg får 38 i feber, må jeg rett inn på sykehus.

Men fra helgen går det bare oppover igjen. En flott uke håper jeg at det blir før neste cellegiftkur.

Foreløpig er det ikke noe tegn til at håret faller av. Prøver å la være å tenke på det. Men det er rart å vaske det korte håret. Det går i en fei å vaske og tørke det.
Uvant.
Praktisk.





Dagene brukes til turer med bikkja, litt trening, lesing, litt skriving selv, og så hjelper jeg barna mine med lekser. Matte, fransk, samfunnsfag og norsk. Fint å være til hjelp.
Og så er det kos.

Jeg nyter at jeg kan være der med barna, for dem i større grad enn det var mulig i forrige uke.
I dag satt jeg og hørte på datteren min synge i bandet D5. Trakk inn hver strofe. Tok bilder. Jeg vet at det er ingen selvfølge lenger å få følge med på barnas liv.

Bare 14 uker igjen før siste cellegift, og jeg kan få forhåpentlig få livet mitt tilbake.

Og ps:skjønner at jeg er blitt kjent som brystkreft-pasient når Dagbladet i kveld ringer og vil ha min kommentar på stengingen av Facebooksiden for puppeaksjonen.Stakkars alle de brystkreftrammede som har det så mye verre enn meg. Som i tillegg til alt føler de har en halv kvinnekropp. Men tror journalisten ble litt mindre interessert i min mening når han skjønnte at jeg fortsatt har begge bryst i behold, og bare et bittelite og pent arr... Jeg er tross alt veldig heldig.

3 kommentarer:

  1. Jeg syntes at den nye hårklippen var utrolig kul!
    http://open.spotify.com/track/36EjGAZQMh8QFx7gdESSgr
    Keep holding on <3

    SvarSlett