torsdag 22. mars 2012

Ferdig med FEC! Tøffeste runde til nå



Hurra jeg er ferdig med den fæle FEC-en.
Alle prøvene var perfekte, av blodverdier, lever, nyrer,proteiner og alt annet som blir påvirket av giften.
"Du har verdier som en helt frisk kvinne. Og du er jo frisk. Det er bare behandlingen som får deg til å føle deg dårlig," sa kreftlegen min som for anledningen var snauklipt på håret.
Kanskje i solidaritet med oss pasienter.

Dermed ble FEC-kuren mikset ferdig til meg, mens jeg ventet på behandlingsrom 826. Blodårene mine ble varmet opp for å bli forberedt på å motta cellegiften. Jeg hadde med bok som vanlig, men hadde ikke ro til å lese.
Grudde meg.
OG denne siste runden var tøffere enn de andre, med unntak av den første cellegiftkuren.
På bildet over er jeg akkurat ferdig med cellegiften. Jeg er blek, groggy og sliten, og ringene under øynene er dypere enn vanlig.
Viser dere noe som ikke akkurat er glansbilde. Ikke mye turbo over denne kvinnen her.
Bildet avslører hvor fort cellegiften preger kroppen,ansiktet, uttrykket.Cellegiften og kortisonen i kvalmereduserende medikamenter får meg til å hovne opp rundt øynene. Hater det, men vet at om et par dager er hevelsen borte.
Det er detaljer og overfladiske bekymringer selvsagt, men liker ikke forandringer som får meg til å se syk ut.
Som legen min sier"Det foregår en voldsom kamp inne i kroppen din nå. Selv om du fikser dette bra, er det en stor belasting både for kroppen og hodet. Du er prosjektleder i ditt livs viktigste jobb."
Ja, jeg ser også på det som en jobb. Spiser sunt,trener, er mye ute i solen, skriver på ny bok, er sammen med familie og venner.
Stort sett har jeg supre dager, som her et par dager før kuren.




Men til helgen er jeg klar for et sosialt liv igjen! Og klar for å være mer ressursmamma enn jeg er disse dager etter kuren.




Kvalmebølgene kom straks denne gangen, karusellrundene var hurtigere og raskere.
Likevel måtte jeg på apoteket for å kjøpe kvalmemediner og hente sprøyte som skal øke de hvite blodlegemene mine. Mer om det senere i bloggen.
Jeg gikk til sykehuset, men ble kjørt hjem igjen. Fire timer tok det, med alt. Fra å være i knallform om morgenen til å føle meg relativt elendig klokken 13.
Innenfor døren hjemme gikk jeg rett i dørken, det vil si i sengen, og sov stort sett resten av dagen.
Orket ikke noe, annet enn vann, surmelk med bringebær og blåbær som eldstemann serverte meg på sengen. Til kvelds suppe.
Hadde mer vondt i kroppen, overalt denne gangen.Vondt, vondt. Kroppen har trolig ikke så mye å gå på..
Trøsten er at det er verst de første dagene.

Og det var mentalt tøft å få kuren.
Jeg visste hva som kom.
FEC er ingen drøm.
Cellegiften som er regnet for å være noe av det tøffeste man som kreftpasient kan få. Bare de med lungekreft får tilsvarende belastende cellegift, er jeg blitt fortalt.
FEC er en coctail av tre cellegifter. Det er den røde som er spesielt giftig. Hvis den havner utenfor blodårene, på vevet eller huden,får man store skader, hudtransplantasjoner og annet må til. Derfor sitter en sykepleier og passer på når jeg får giften.
Ikke rart blodårene mine i armen er vonde og harde.De er litt av en omgang blodårene får seg.

Sorry, lesere av bloggen som har brystkreft og som er i ferd med å få samme behandling. FEC-en er vond, tøff, men samtidig er det håndterlig.
Noen dager er beinharde, rett etter kuren, men flesteparten av dagene er flotte. Normale hvis du tar bort stresset du vanligvis har, og unner deg pauser, turer og det du hygger deg mest med.
Mye handler om hvordan du tar det. Det hjelper å være glad, lykkelig over at du er i de beste hender.Det hjelper å være glad i livet, være glad for alle som bryr seg, være glad for at det snart går mot sommer.
Det som har holdt mitt mot oppe når det har rast som verst, er at jeg har tenkt at cellegiften er min livbøye. Den skal forhindre at jeg får kreft igjen senere i livet, den skal finne eventuelle lumske kreftceller som skulle gjemme seg et annet sted i kroppen
Norge er kommet langt innen brystkreft. Overlevelsesprosenten er på hele 90 prosent. Behandlingen varierer fra kvinne til kvinne, avhengig av type brystkreft, alder, spredning, aggressivitet og så videre.
Behandlingen jeg får er skreddersydd meg.
Jeg har vært dobbelt heldig.Nei , tredobbelt Har ikke spredning, ikke en gang til lymfekjertlene, og jeg fikk beholde brystet. Kreften min er mer aggressiv enn de først trodde, men derfor får jeg behandling deretter. Jeg er kreftfri nå, og skal forbli det!
Jeg har tålt behandlingen bra, tross alt. Jeg hører om kvinner som tåler cellegiften så dårlig, får infeksjoner og blir lagt å isolat.

Mine stevnemøter med FEC har vært rene kosestunder i forhold.

Fremdeles har jeg hår igjen på hodet, og fremdeles har jeg vipper og øyenbryn intakt. Overfladisk glede, selvsagt, men jeg er lykkelig over at det ikke er gått med. Nå mener legen min at det ikke forsvinner!
Tror jeg drar til frisøren min og kutter av hårrestene nart. Så det nye håret ikke får konkurranse fra det triste, døde cellegifthåret.
I dag må jeg til fastlegen min. Og må bringe med meg den kostbare Neulasta-sprøyten som jeg selv hentet på apoteket i går.Den koster 11.000 kroner, siden ikke sykehuset betaler for sprøyten vil de heller ikke sette den. Det er Helfo/NAV som betaler etter en søknad fra meg. Høl i hodet, synes jeg.Sykehuset mener det er livsnødvendig at jeg får sprøyten for at jeg skal øke verdiene på de hvite blodlegemene, slik at jeg ikke blir syk og at jeg tåler resten av behandlingen. Forstår ikke da at det behandlende sykehus ikke kan gi meg sprøyten. De skylder på NAV, sier at NAV nekter sykehuset å sette sprøyten, fordi sykehuset ikke betaler for den. I stedet må jeg kjøre til fastlegen min, sette meg på et overfylt venteværelse med masse syke mennesker som kan være en farlig smittekilde for meg. En unødvendig belastning dagen etter cellegift (sprøyten må settes da).
Forstå systemet de som vil. Rare regler, som ihvertfall ikke setter pasienten i fokus!

Jeg har vært på en kort, halvtimes tur i vårsolen i dag, fant blåveis og hestehov langs veien. Er svimmel, men det går greit.Likevel overdriver jeg ikke turen første dagen etter kur. Kan heller ta en tur senere i ettermiddag. Viktig for meg å presse meg litt. Dessuten gjør jeg yoga hjemme.

Neste gang skal jeg over på ny kur. En som tar de mer hurtigdelende kreftcellene som fantes i svulsten min. Dette er en ny behandling som ikke er blitt standard i Norge,men jeg får den for å helgardere meg og som jeg kanskje hadde flaks ble oppdaget for svulsten ble sendt til Radiumshospitalet.
Selv om den dreper den mer hurtigvoksende kreftcellene er denne cellegiften snillere mot meg.Immunforsvaret blir ikke kjørt i kjelleren blant annet. Håret vil kanskje gradvis gro, men det skyter nok først fart når all cellegiften er over.
Og det herlige er: Jeg får lov til å reise utenlands under denne kuren!!! Men det bør være til steder jeg kjenner, og hvor jeg kan gjøre rede for meg språklig og jeg må ha med meg en legeerklæring som viser hvilken behandling jeg er under, i tilfelle noe skjr.
Jeg sier bare:La France, J`y vais!!

5 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg fikk min FEC kur nr 3 på tirsdag og jeg er kvalm og uvel, men oppegående. Følte at jeg tålte den første kuren best. På de neste kurene så virker det som om kvalmen sitter mer og lengre i kroppen. Men FEC kuren nærmer seg heldigvis slutten for meg og – bare en igjen. Men jeg lurer jo litt på bivirkningene på neste kur, Taxotere, gleder meg ikke akkurat til de heller! Men det er ikke noe vei utenom, det er bare noe vi må gjennom også får vi håpe at det virker og at når vi er ferdige med disse kurene så blir det aldri mer cellegift!
    Ønsker deg lykke til videre med kurene – og god tur til Frankrike :-)
    Kristine

    SvarSlett
  2. hei Kristine.Hør med legen din om du kan få Taxol i stedet for. den er mer skånsom enn Taxotere. Ulempen er at du får den hver uke, men da er bivirkningene mindre.
    Lykke til med ditt prosjekt! Vi er tross alt heldige som blir behandlet i den lyse årstid og har så mye å se frem til!!

    SvarSlett
  3. Jeg har allerede nevnt dette for to leger, men uten å få noe gehør. På Haukeland bruker de Taxoter. Taxol brukes hovedsakelig til pasienter som ikke kommer til å bli friske av kreften og dem som absolutt ikke tåler Taxotere. Så da får jeg bare håpe at jeg tåler den! Gleder meg i alle fall til å bli ferdig med FEC kurene. Også jeg gleder meg til vår, sol og litt varme.
    Kristine

    SvarSlett
  4. Legene på Haukeland er nok ikke helt orientert om siste utviklingen da. Vet at Taxol i kombinasjon med FEC er ganske nytt. Det er Radiumshospitalet som har bestemt min behandling .Det er måling av et protein i kreftcellene som heter K167 som avgjør av FEC og Taxol brukes. KI67 gjør at kreftcellene deler seg litt raskere.je kunne også fått Taxotere hver tredje uke, men da er bivirkningene tøffere, velger da i stedet Taxol hver uke, selv om det er kjipt å være pasient en gang i uken... lykke til med din behandling. Taxol og Taxotere går uansett ut på det samme, dosene er bare litt forskjellig

    SvarSlett
  5. Tenker på deg, håper du snart er kvitt karusellen og kvalmen!
    Herlig det er over til påske, Anne Cecilie ☺

    God helg! Med mye ☼☼☼.

    SvarSlett