tirsdag 8. mai 2012

Syk og svak, men klar for ny cellegift!




Jeg er blitt forkjølet. Er blitt smittet av de to minste  barna som har vært skikkelig syltet og dårlige den siste uken. Vanskelig å la være å kose og være nær barn selv om de er aldri så syke.

Som cellegiftpasient bør man ikke blir syk. Hvis  feberen stiger til  38,  må jeg rett inn på sykehus. På isolat. De hvite blodverdiene som beskytter deg mot sykdom og smitte er lave under cellegiftperioden. Immunsystemet tåler ikke en omgang med feber uten at det får konsekvenser.
Som syk er ny cellegiftkur utelukket og vil isåfall bli utsatt noen dager. Kreftlegene liker ikke utsettelser. Helst vil de pøse på med mest mulig intensiv behandling for å drepe alle spor av skjulte kreftceller.
Nå håper jeg at forkjølelsen gir seg i løpet av natten.
Jeg kan ikke få utsettelse av cellegiften.
Har for mye program til det.
På fredag skal jeg ha bokbad på Asker Bibliotek i forbindelse med  Kulturuken i kommunen. Og til helgen venter jeg besøk fra utlandet.

To blondiner på tur.
Dessuten vil jeg være ferdig med cellegifthelvete til planlagt tid.Innen Sankt Hans skal jeg være giftfri!

I dag har jeg vært på  en par timers tur i marka rundt Dæhlivann med en annen kvinne i samme situasjon som meg. Måtte ta dette bilde av parykkene våre som "luftet" seg mens eierne var på tur, med henholdvis lue og skjerf.
Jeg bruker ikke parykken ute på tur, nå er den på hodet bare når jeg skal pynte meg, når jeg skal bort eller ha gjester.
Ellers går jeg nå med et av de utallige skjerfene surret rundt hodet.

Det er noen "fordeler" med å være sykmeldt: Hver dag er jeg ute på lange turer. trekker inn masse lys og sol som er bra mot kreften ,følger våren tett på ute i naturen og føler meg ganske priviligert, tross alt!

  Kreften har gitt meg flere nye bekjentskap. Det er godt å treffe andre i samme situasjon. Det er ikke alt man snakker med venninner eller familie om. Vi som har samme diagnose og går på cellegift har et litt spesielt felleskap hvor det kjennes naturlig å snakke om ting vi ellers kanskje holder for oss selv.
Jeg kjenner at batteriene nå fort går tomme, og må lade meg opp oftere. Fire måneder med cellegift kjennes på kreftene. Det er ikke mye turbudame igjen av meg!

Nå krysser jeg fingre og tær for at mine blodprøver er gode nok for cellegift i morgen.
Bare seks uker igjen nå.

4 kommentarer:

  1. Jeg krysser fingre og tær, for deg imorgen!
    det SKAL gå din vei, jeg vil så gjerne det:)

    Jeg følger deg i tankene mine imorgen...

    God klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for heiarop underveis, Thile. Fikk ikke alltid svart underveis i behandling. Men går gjennom gamle blogginnlegg nå.... Takk!

      Slett
  2. Jeg drysser tryllestøv over deg i natt. Få sunnhetssøvnen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tryllestøv-kommentar. Sen tilbakemelding, men jeg går gjennom gamle blogginnlegg nå. Mens jeg var syk, glemte jeg ofte å svare..

      Slett