søndag 29. juli 2012

Når kreftmaskinene svikter, vippene faller og humøret stiger




En helg med mye hygge, frisk luft, turer og bading  er over.
Solbrillene sitter mye på nesen min, uansett vær. Hvorfor? Jo, det forstår dere vel...
Hvis ikke får dere lese resten.

Ny uke med stråling venter. Den første uken med stråling er unnagjort.
Radiumhospitalet er greie, de tilpasser stråletidene slik at jeg får stråling tidlig fredag morgen og på ettermiddagen mandag. Slik blir det en feriefølelse av i helgen. Jeg kjører opp til Oslo mandag formiddag og reiser ned fredag formiddag.

Selve strålingen er foreløpig ingen sak. En halvtime cirka hver dag er jeg på strålerom 3. Jeg er  ikke  blitt rød, ikke sår. Men blir veldig tørst og litt trøtt etterpå. Som  strålepasient må man drikke minst to liter vann om dagen. Kroppen kvitter seg med slaggstoffer fra cellegiften. 
Sover mer enn før  Må ofte rett og slett legge med nedpå litt på ettermiddagen. Sover kanskje en time Vet at jeg blir mer trøtt lenger ut i strålingen.
Det handler om at røntgenstrålene dreper mulige kreftceller,men også at andre friske celler blir aktivisert på en eller annen måte.
Denne prosessen gjør deg trøtt. Det er som når du er ute i solen en hel dag, bortsett fra at disse strålene er tusenvis av ganger sterkere.
Maskinen jeg stråles med er ti år gammel. Hvorfor jeg vet det? Det er fordi den sviktet forrrige dagen. Ja, det var ingen som først sa det, men der jeg lå på den harde benken, naken på overkroppen og med armene bak hodet,  mente jeg at det tok lengre tid enn vanlig. Jeg frøs skikkelig der jeg lå.
 Jeg hører når jeg stråles. Da durer det i den maskinen som roterer rundt meg. I alt syv felt på brystet blir strålet. Den gangen mente jeg at det var flere små duringer enn før.
Jeg spurte stråleeskperten om jeg ble strålt lenger den gangen.
Nei, sa hun,. Men vi måtte starte maskinen på¨ny igjen fordi den stoppet.
Stoppet, er den gammel?
Den er ti år gammel, sa hun. Det hender den stopper. Men den er like god som ny.
Ja, jeg håper jo det.
Men det slår meg at meg at mange av maskinene som brukes i kreftbehandlingen er gamle og slitne.
Før jeg skulle opereres, før jeg fikk endelig diagnose, ble MR-undersøkelsen utsatt hele tre ganger , fordi maskinen var i ustand. Det var nervepirrende for meg, først gjennom MR-en ville de se om jeg hadde spredning. Siste gang de ringte fra sykehuset og sa det var utsettelse, greide jeg ikke å holde tårene tilbake og utbrøt "Dette går ikke lenger! Dere holder meg på pinebenken."
Da jeg til slutt  fikk MR, var det dagen før operasjonen, samme dag som jeg var på debutantdagene på Litteraturhuset. Den dagen fikk jeg vite at svulsten min var ganske stor, men fortsatt var det uvisst om jeg hadde spredning.
At jeg ikke hadde det fikk jeg først vite etter operasjonen.
Neste gang jeg opplevde at en maskin sviktet var også på Radium da jeg skulle ta CT før stråling.


 Da jeg kom til avtalt time klokken 08 en morgen, sto CT-maskinen i deler i korridoren og jeg ble sendt videre til Ullevål for CT der.


Jeg velger å tro at maskinene fungerer, selv om de streiker og er gamle. Jeg kan jo ikke bli hysterisk og mistro behandlingen jeg får. De er så søte,engasjerte og hyggelige alle stråleterapeutene jeg møter.

Jeg er i god form, men har fortsatt store hevelser i kroppen og ansiktet. Det tar tid før effekten av cellegiften er ute av kroppen.  Håret på hodet gror, det er fortsatt ikke vakkert. Veksten er ujevn, jeg har både hentesveis og en liten måne, men nå ser jeg at det popper ut små, små hår.
Noe vokser, annet hår faller.
Den siste måneden har øyenbrynene falt av og jeg tegner dem opp. Faktisk er jeg blitt såpass flink til det at folk ikke ser at det er "fake" alt sammen.




Men det er fortsatt mer forfall. Den siste uken har vippene mine også falt. Det er den siste cellegiften som gjør dette.Taxolen. Nå har jeg bare igjen fire lange øyevipper på høyre øye og 10-12 på det venstre. Regner med at de også faller i løpet av noen dager.
For en som er vant til å ha masse mørke øyenvipper fra naturen av, er det ganske uvant å se seg selv slik om morgen. Ganske nakent, rart og stygt. Egge-tryne.
Slik ser jeg ut når jeg tar av meg solbrillene. På bildet har jeg riktignok jukset med kajalstift, både her og der.




Er det rart jeg blir rørt av slike nære ting som da datteren min kom inn i sengen min og sa:
"Mamma, du er vakker uansett du."
Tenk, hvor vidunderlig det er å ha noen å være glad i, noen som er glad i deg uansett. Tenk hvor vondt det må være for kreftpasienter som er alene i verden, som må bære all smerten og frykten alene.
For alle de som lever med spredning, oppleves det sikkert overfladisk at jeg skriver om manglende hår diverse steder.
Men for meg handler dette om at jeg er ivrig etter å få tilbake livet mitt, få tilbake friheten min. Kunne åpne døren uten å tenke på om jeg skremmer vettet av folk dersom jeg ikke  har på meg parykken eller et skjerf.
Derfor gleder jeg meg over at det skjer positive endringer.
For der hvor de gamle lange vippene har falt, skjer det ting. Innerst ved vipperoten ser jeg ørsmå hår vokser frem. Om en uke eller to eller de lengre. Visste dere at øyevipper vokser og fornyer seg hver tredje-fjerde måned?
I slutten av august er jeg ferdig med strålingen.
Da kan gjenoppbyggingen av meg starte for alvor.
 Da kan jeg forhåpentlig blafre med øyenvippene igjen!






4 kommentarer:

  1. Det vil da si strålemaskinen var splitter ny, høst/vinter 2002, da jeg ble strålet..Tankevekkende det, Anne Cecillie.

    Du som er så herlig pågående med dine spørsmål, som vil ha svar, har du fått vite noe om 10 år er mye på en strålemaskin?
    Jeg mistet ikke øyevippene, eller brynene.
    Fikk masse blankt, krøllete hår, da det vokste ut:)

    Klem, lykke til imorgen!

    Du kan tro du skal blafre med øienvippene! Til
    dine vakre grønne øyne :)

    SvarSlett
  2. *Øyenvippene*

    Du har opplevd litt mye tøffe tak på sykehusene, mener jeg.Opplevelsene er ikke kun positive. Men nå er du snart ferdig, HURRA!!!

    SvarSlett
  3. Lykke til, gleder meg til å lese når vipper, bryn og hår kommer mere på plass! Tar bitte litt tid, men så en dag er vippene og brynene der. Går ganske fort! 6 uker etter endt c.g kan du begynne å spare hår! Hils til stråle 3 :) W.B!

    SvarSlett
  4. Mulig du Thile ikke fikk Taxol. Tror alle mister vipper av den giften. Og W.B, håret mitt vokser allerede bra! Og bare i dag har vippene mine også vokst mye. Vel, alt er relativt. Mye er ikke mye, men mye for meg!!

    SvarSlett